Nordmenn vet minst i Europa om betydningen av dagslys

Vi går mot vinter, og kveldene blir kortere og kortere. Dagslys er en knapphetsfaktor. Man skulle tro at dette gjorde nordmenn mer opptatt av dagslys. En fersk undersøkelse fra VELUX viser derimot at nordmenn opplever dagslys som relativt lite viktig for egen helse, i alle fall sammenlignet med våre europeiske naboer i sør. Mens 7 av 10 europeere sier at dagslys er viktig eller svært viktig for deres helse, svarer kun 4 av 10 nordmenn det samme.
- At så få nordmenn tror dagslys er viktig for egen helse er et stort paradoks. Få i verden blir hardere rammet av mangelen på dagslys enn nordmenn. De fleste har hørt om vinterdepresjon, som nettopp skyldes mangel på dagslys. Vi bør være langt mer opptatt av helseeffektene ved dagslys, og sørge for å få nok dagslys på vinterstid, anbefaler Øverås.

Mørk trend bekymrer
Nordmenn tilbringer 90 prosent av tiden innendørs, hele tre ganger mer enn på 1950-tallet. Samtidig blir det stadig mindre dagslys i bygg som følge av energihensyn og byggetekniske krav. Trenden bekymrer fagmiljøene.
– Selv om dagslyset er et fundamentalt menneskelig behov, får vi stadig stadig mindre dagslys. Det går utover læring i skolen, inneklima, jobbtrivsel, arkitektur og i verste fall helsen, sier Katia Valerie Banoun, daglig leder i den landsdekkende bransjeforeningen Lyskultur. Hun viser til en rekke studier, som dokumenterer at dagslys er svært viktig for helse, trivsel og biologisk rytme, samt at det fremmer produktivitet og læring. Et eksempel er en ny studie fra Northwestern Medicine. Den viser at folk med vindusplass på kontoret i gjennomsnitt sover 46 minutter lenger enn de som ikke har dagslys på arbeidsplassen.Hun får støtte av Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet.
- Mangelfull belysning kan bidra til en del av de samme symptomene som er knyttet til «syke hus», slik som såre øyne, hodepine og trøtthet. Dagslys og utsyn er viktig for helse og velbefinnende. Dagslys er nødvendig for vår biologiske klokke som styrer døgnrytmen vår. Forstyrret døgnrytme er hyppig blant unge, mest hos gutter, og medfører redusert helse og dårlige skoleprestasjoner, sier han

Forskerne vet ikke forklaringen
Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor nordmenn skiller seg ut i en europeisk sammenheng.
- Nordmenn liker å ha det mørkt og koselig, men det er neppe forklaringen. Hadde vi visst mer om helseeffektene av å tilbringe så mye tid uten dagslys, hadde vi nok vært langt mer opptatt av å enten komme oss ut eller bo i hus med bedre tilgang til dagslys, mener Øverås.

Kontaktinfo
Torgeir Øverås
Direktør, VELUX Norge
917 90 898 
torgeir.overas@velux.com

Fakta
• Undersøkelsen, Healthy Home Barometer, er en årlig studie blant 12 000 europeere om deres holdninger og atferd vedrørende komfort, energikonsum og miljø. Respondentene bor i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Nederland, Norge, Polen og Storbritannia. Studien er gjennomført av det uavhengig analyseselskapet Operate A/S og Wilke. 
• Kunstig belysning kan ikke erstatte dagslys fordi lysspekteret ikke gjenskapes godt nok. Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten.
• Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen.
• Mangel på dagslys og forskjøvet døgnrytme («social jetlag») svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse.
• I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var 15-23 % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang.
• Studier har vist at både kontoransatte, elever og andre foretrekker å sitte nær vinduer med dagslys og utsyn fremfor å oppnå bedre akustiske og synsergonomiske forhold lenger inn i lokalene
• Vi betaler alle mer for utvendig enn for innvendig lugar selv om standarden ellers er lik.